Oppdateringer

  • : Sprikende Klikk & hent-praksis i Europa

    Norge tilhører den tredelen av europeiske land med vid adgang til Klikk & hent. I ca. 15% av Europa kan kun butikker med samfunnskritiske varer selge på denne måten. Ecommerce Europe, der Virke e-Handel er Norges representant, har lansert et sett med felles regler for Europa, en klikk & hent-guide.

    Målet er å gi tilgang på et bredt spekter av varer på en måte som er trygg for både ansatte og forbrukere, og som på sikt kan virke som et skjold mot fremtidige virusutbrudd.

    Se guiden her

  • : Forventet nedgang i matprisene

    Tall fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer gikk ned med 0,6 prosent i mars. De siste tolv månedene har prisene på varer og tjenester generelt økt med 3,1 prosent, mens matprisene har sunket med 0,3 prosent i samme periode. Avgiftsnedsettelsene er et viktig skritt på veien mot å gjøre norske butikker mere konkurransedyktige mot grensehandelen. 

    Les mer her

  • : Nettbutikker med rekordomsetning - krise for kles- og skobutikkene

    Økt smitte og mer omfattende smitterestriksjoner fører til krise for kles- og skobutikkene, med en nedgang på henholdsvis 19 og 34 prosent, samtidig som norske nettbutikker opplever rekordomsetning med en vekst på 74 prosent. Virke ber om kortsiktige tiltak for å få butikkene gjennom pandemien, og langsiktige tiltak for å gi like vilkår i den internasjonale konkurransen.

    Les mer her

  • : Parkeringsnormer til besvær

    Plan- og bygningsetatens forslag til nye parkeringsnormer i Oslo vil hindre utbygging og ombygging av lager, varehus og kjøpesentre, og føre til mer handelslekkasje til omkringliggende kommuner, skriver Virke i et høringsinnspill. Vi fikk stoppet saken i forrige runde, men heller ikke det nye forslaget er kunnskapsbasert.
  • : Krise i klesbransjen – laveste omsetning siden 2006

    Nedstengning av Norge har ført til at forbruket på klær har endret seg og klesbutikkene sitter igjen med tapte varelager og sesongvarer. Virke mener varehandelsbedrifter skal ha muligheten til å søke kommunenes ventilordning for å få kompensert tapte varelager og redusert verdi på sesongvarer. Butikker må holdes åpne under pandemien, så lenge det er smittevernsmessig forsvarlig.

    Les mer her.

  • : Matprisene nær uendret de siste 12 månedene

    Matprisene har økt mindre enn vanlig i februar 2021. Tall fra SSB viser at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med 2% i februar 2021, mot det som i gjennomsnitt har ligget på 2.5% økning i februar de siste fem årene. I tillegg har prisene omtrent stått stille de siste tolv månedene, med en økning på kun 0,1%. 

    Les mer her.

  • Strengt smittevern gjør at skrekkår for klær og sko fortsetter inn i 2021

    Stengte kjøpesentre og pålegg om hjemmekontor førte til katastrofal start på året for kles- og skobutikker, med en nedgang på henholdsvis 27 og 16 prosent. Samtidig flytter stadig flere kunder handleturen til nettet. Vi ber om kortsiktige tiltak for å få butikkene gjennom pandemien, og langsiktige tiltak for å gi like vilkår i den internasjonale konkurransen.

    Mer om dette finner du her

  • : Dette betyr de nye reglene i Østlandsområdet for deg som driver butikk

    Enkeltstående butikker som har vært stengt den siste uken, kan gjenåpne fra og med onsdag 3. februar. Driver du klesbutikk, annen faghandel eller en butikk med bredt vareutvalg kan du gjenåpne, men ikke dersom butikken ligger i kjøpesentre eller varehus.

    Handel i Ring 1 fra onsdag 3. februar:
    Følger av covid-19-forskriftens § 16 b og her fremgår det at enkeltstående butikker kan åpne, men ikke kjøpesentre og varehus. Disse skal fortsatt holdes stengt, med unntak av mat, medisiner og en rekke andre butikker som defineres som nødvendige (ramses opp i bestemmelsen i bokstav a, nr 1 - 12).

    Handel i Ring 2 fra onsdag 3. februar:
    Følger av covid-19-forskriftens § 17 a. Også her fremgår det at enkeltstående butikker kan åpne, men heller ikke her tillates kjøpesentre og varehus. Disse skal fortsatt holdes stengt, med unntak av mat, medisiner og en rekke andre butikker som defineres som nødvendige (ramses opp i bestemmelsen i bokstav a, nr 1 - 12.

    Hvor går grensene mellom butikk, varehus og kjøpesenter?
    Dette skillet er da avgjørende for om handelsvirksomheten kan holdes åpent og er ikke enkelt, selv om Høie uttalte; «Det vil alltid være gråsoner, men for de fleste av oss er det ganske intuitivt hva et varehus og et kjøpesenter er». For oss som arbeider med bransjen, oppleves det imidlertid ikke enkelt. Virke arbeidet derfor sist uke tett med Helsedirektoratet og FHI for å få klarlagt hvor grensene gikk og har kommet frem til enkelte knagger som kan benyttes i vurderingen.

    Kjøpesenter
    Defineres som en samling av flere selvstendige eller enkeltstående butikker i en bygning eller et bygningskompleks med felles senteradministrasjon.

    Senteret vil som regel ha felles inngang og vrimleområder, og flere leietagere innen butikkhandel.

    Senteret vil typisk være av en slik størrelse og karakter at det har potensial til å tiltrekke seg trafikk fra omkringliggende kommuner, ha kaféer eller lignende sosiale samlingspunkt eller oppfattes som en attraktiv destinasjon.

    Varehus er enkeltstående, større butikker som kan tiltrekke kunder fra et større omland, på samme måte som et kjøpesenter.

    Det vil være en stor butikk, typisk med mange avdelinger og/eller et bredt vareutvalg.

    Varehus kan selge ulike varer eller være spesialisert innen én bransje.

    For å anses som et varehus må det være av en viss størrelse (anslagvis over 4000 kvm).

    Hvilke butikker i kjøpesentre og varehus kan likevel holde åpent;

    • Matbutikker, inkludert kiosker, helsekost og andre som i hovedsak selger matvarer
    • Utsalgssteder som i hovedsak selger dyrefôr og andre nødvendighetsartikler for kjæledyr og husdyr
    • Apotek
    • Bandasjister
    • Optikere
    • Serveringssteder
    • Vinmonopol
    • Virksomheter som tilbyr frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingstjenester mv., jf. § 15
    • Helsefaglige virksomheter etter § 16
    • Bensinstasjoner
    • Salgsvirksomhet til landbruk og dyreproduksjon
    • Lager- og grossistdelen i byggvareforretninger som selger til håndverksvirksomhet og lignende.

    Vi ser at i praksis gir selv ikke disse «knaggene» svaret for den enkelte og vi tar derfor opp ulike spørsmål vi har fått inn som kan bidra til å utdype.

    Kravet til kvadratmeter – her skal lager og grossistdelen i byggvareforretninger som selger til håndverksvirksomhet og lignende ikke telles med.

    Kaféer eller lignende sosiale samlingspunkt er i seg selv ikke lengre nok til at stedet må holdes stengt, da det jo både i ring 1 og ring 2 nå tillates at serveringssteder skal holdes åpent. Avgjørende må derfor være at stedet oppleves som en destinasjon som er egnet til å trekke folk.

    Vi diskuterer med helsemyndighetene om butikker med bredt vareutvalg kan holde åpent, dvs om summen av den enkelte varekategori/del som unntas til sammen blir betydelig. Så langt har mydighetene avvist dette og det må derfor foreløpig være slik at hver kategorie må være over 50 % av omsetningen (typisk mat må være over 50 % og at man da ikek kan legge sammen, mat, medisiner og dyrefor og slik komme over 50 %)

    Hva menes med attraktiv destinasjon? Et nærsenter skal holde stengt, selv om det kun tiltrekker seg lokale kunder. Dette opplever Virke urimelig og vil arbeide for å kunne endre, men foreløpig må da altså nærsentre holdes stengt.

    Dør ut på gateplan - dette ble først godkjent av helsemyndighetene, men her snudde man fredag og i dag kan da ikke butikker holde åpent om de ligger i et senter, bare for at de har inngang fra gateplan da det kun unntas de butikktypene som ramses opp i bestemmelsen.

    En samling butikker som markedsføres som en enhet, men likevel ikke har ett tak og felles vrimleområde innendørs, må likevel holde stengt om de er egnet til å trekke til seg mange mennesker over kommunegrensene, typisk outletlandsbyer etc.

    Vi vil forsøke å oppdatere denne listen etter hvert som vi ser ytterligere gråsoner. Samtidig arbeider vi selvsagt aktivt med å få på plass en dialog med helsemyndighetene om urimelighetene som dette skaper. Virke har sammen med bransjen arbeidet tett for å få på plass gode smittevernrutiner. Ikke en gang midt i den hektiske julestria, da kjøpesentrene var fulle av folk, er det påvist at det har skjedd en virusspredning i kjøpesentre eller butikker. Da er det dramatisk å stenge ned så mange tusen arbeidsplasser, i en tid på året hvor trafikken i butikker og sentre er på sitt laveste.

    Merk at det har skjedd en endring i hva som ligger i ring 1 og ring 2 og at noen kommuner etter 3. februar går tilbake til nasjonale regler og kan derfor gjenåpne både butikker og handlesentra.

    Nasjonale, kommunale og regionale regler: Kort forklart
    Regionale bestemmelser, som det de nevnte over er, gir altså virksomhetene et sett regler du må være oppmerksom på i tillegg til de gjeldende nasjonale og kommunale reglene. Dette kan naturlig nok oppleves uoversiktlig. Felles for både nasjonale og regionale regler er at de settes av regjeringen ved Helse- og Omsorgsdepartementet og er en såkalt sentral forskrift. Kommunale regler bestemmes av den enkelte kommune med en lokal forskrift.

    Kort oppsummert har reglene en rangordning som gjør at du først bør vurdere situasjonen ut fra nasjonale regler. Men, strengere regionale regler for et område er nå altså innført på det sentrale østlandsområdet og går foran denne bestemmelsen.

    I tillegg kan en kommune innføre ytterligere strengere tiltak, slik eksempelvis Nordre Follo har. Da går disse tiltakene foran både de nasjonale og regionale bestemmelsene.

    Det er viktig å være oppmerksom på at kommunen ikke kan gi mildere bestemmelser, dersom de omfattes av regionale regler. Dette følger av at sentrale forskrifter har tyngre vekt da regelen her gis av nasjonale myndigheter, enn når det gis som lokale forskrifter gitt av kommunen. Aller lettest er anbefalingene, som er bør-regler, men ikke påbud eller forbud.

    Se tiltakene i 22 kommuner i Oslo-området fra 3.-10. februar: Viderefører smittetiltak – men gir lettelser for barn og unge - regjeringen.no

    Se informasjon om Østfold: Kraftige tiltak i flere kommuner etter utbrudd av mutert virus - regjeringen.no

  • : Reduksjon i julehandelen i uke 50, men nå begynner innspurten

    De foreløpige resultatene fra julehandelen viser at butikkomsetningen i kjøpesentrene var 2,3 prosent lavere i uke 50, sammenlignet med samme uke i fjor. Handelen i de to første ukene av desember har likevel en samlet vekst på 4,8 prosent, og nå venter innspurten. Hele 30 prosent av desemberhandelen blir tradisjonelt gjort den siste uken før julaften.

    Kategorien mat og drikke gjorde det sterkt også i uke 50 med en omsetningsvekst på 15,7 prosent, sammenlignet med samme uke i fjor. Hus og hjem, som har hatt en sterk julehandel frem til uke 50, hadde en vekst på beskjedne 1,8 prosent. I klær-, sko- og veskebutikkene falt omsetningen med hele 21,9 prosent. Omsetningen i spesialbutikkene[1] var 8,1 prosent lavere enn i fjor.

    Virkes foreløpige beregning bygger på resultat fra 190 kjøpesenter. Fordi kategorien mat og drikke, som er i sterk vekst, utgjør en mindre andel av omsetningen på kjøpesentrene enn i butikkhandelen totalt, og fordi netthandelen, som også er i sterk vekst, ikke er en del av beregningen er det rimelig å anta at veksten i butikkhandelen totalt er enda høyere enn beregningen viser.

    [1] Med spesialbutikker menes bl.a. sportsbutikker, apotek, blomsterbutikker, parfymerier, bokhandel, gullsmedbutikker, urmakere, fotobutikker, platebutikker, brillebutikker, leketøysbutikker og dyrebutikker.

    Les hele pressemeldingen her.

  • : Virke reagerer på at Konkurransetilsynet gir milliardbøter for noe de har visst om i ti år

    Konkurransetilsynet vil gi dagligvarekjedene milliardbøter for bransjenormen for sammenlignende reklame. Vi reagerer sterkt på at Konkurransetilsynet kommer med en så alvorlig reaksjon på en avtale de har blitt informert om fra starten, og ikke har hatt dialog med dagligvarekjedene om.

  • : Virkes varebilundersøkelse viser delte meninger om nytt løyvekrav for lette varebiler

    Ny undersøkelse viser at det er delte meninger om konsekvensene av løyveplikt for lette varebiler (under 3,5 tonn).

    Løyveplikt for lette varebiler har blitt reist i Arbeids- og sosialdepartementets bransjeprogram for transport som mulig svar på utfordringene med useriøsitet og kriminalitet i denne delen av transportmarkedet. Et argument for en slik innføring er at EUs mobilitetspakke legger opp til krav om løyveordning for lette varebiler i internasjonalt grensekryssende transport. 

  • : Ny støtteordning for reiseliv og event ut året

    Tirsdag presenterte regjeringen sitt forslag for støtteordning til reiseliv og event. Ordningen bygger på den midlertidige tilskuddsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, denne utgikk i august. Den nye ordningen gjelder for perioden 1. september til 31. desember, med tre vesentlige endringer:

    1. Grensen for stort omsetningsfall økes til 40 prosent (fra 30 prosent).
    2. Søkerne må kunne bekrefte at hoveddelen av inntektene kommer fra reiselivsrettet virksomhet som er ment omfattet av ordningen.
    3. Utbetalingen for hele perioden vil skje etterskuddsvis som en engangsbetaling i 2021.

    Regjeringen foreslår også en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter rundt reiselivsnæringen, som ikke blir omfattet av kompensasjonsordningen. Denne ordningen skal gjelde for småbedrifter som kan dokumentere at 80 prosent av inntekten var knyttet til reiselivsvirksomhet i 2019, og kan, for eksempel gjelde butikker som er helt avhengige av turister eller virksomheter som er helt avhengig av event.

    Rammen for ordningene er anslått til 1,4 milliarder kroner, og det vil åpnes for søknader i januar 2021. Mer detaljer om ordningen kan du lese her. 

    Virke har sammen med partene i arbeidslivet bidratt med innspill til regjeringens arbeid. Ordningen er langt fra perfekt, men den gir liv til håpet om at bredden av norsk reiseliv skal overleve pandemien. Nå er Europa rødt på kartet, ordrebøkene i reiselivet er bortimot tomme og ingen vet hva som venter oss i årets siste måneder. Den usikkerheten og risikoen bør ikke bedriftene bære alene. Derfor vil Virke jobbe videre med å få forbedret ordningen slik at den treffer hele bredden av norsk reiseliv og event.

  • : Regjeringen fortsetter å subsidiere utenlandske nettbutikker

    Tekstilhandelen er blant handelsbedriftene som i størst grad merker konkurransen fra utenlandske nettbutikker. Norske forbrukere handler årlig klær i utenlandske nettbutikker for om lag 3,8 mrd. kr og sportsartikler for om lag 800 mill. kr. Veksten er betydelig høyere enn i norske nettbutikker, selv om disse også tar markedsandeler fra den fysiske butikkhandelen. 

    Regjeringen viderefører tollfritaket for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner for utenlandske nettbutikker som registrerer seg i mva-ordningen.

    Vi jobber for å fjerne tollen på tekstilvarer for å ivareta norske arbeidsplasser, og har vært i høring med nærings- og finanskomiteen om statsbudsjettet. All den stund norske importører fortsatt må betale tekstiltoll, må tollfritaket for utenlandske nettbutikker fjernes. I korte trekk:

    • Mva-ordningen VAT On E-Commerce (VOEC, etablert 1. april) gjelder utenlandske nettbutikker som ikke fra før er mva-registrert i Norge. Det betales mva fra første krone når Ola og Kari Nordmann handler i de VOEC-registrerte butikkene. Samtidig er det tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner.

      Utfordring: Tollfritaket medfører konkurransevridning, og rammer en allerede presset norsk tekstilhandel sterkt. En næring som sysselsetter hele 29 000 mennesker i Norge.

    • I skrivende stund er det over 1000 registrerte utenlandske nettbutikker i VOEC. Svært mange av disse virksomhetene selger tekstilvarer som klær og sportsartikler. Disse nyter godt av tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3 000 kr.

      Utfordring: Så lenge norske bedrifter må betale toll på tekstilvarer opp til 10,7 prosent er tollfrigrensen i VOEC til stor skade for den norske tekstilhandelsnæringen. 65 prosent av tekstilvarene handlet på nettet har en verdi mellom 350 og 3000 kr. 

    Løsning: Vi mener at regjeringen enten må fjerne tekstiltollen i sin helhet, eller fjerne utenlandske VOEC-registrerte nettbutikkers tollfritak opp til 3 000 kr.

  • : Tekstiltollen er subsidiering av utenlandske nettbutikker

    Den 1. april ble det innført en tollfri grense på varer med verdi opp til 3000 kroner når nordmenn handler tekstilvarer i utenlandske nettbutikker. Norske bedrifter må på sin side betale opptil 10,7 prosent toll på varene. Norske importører betalte i 2019 om lag 1 milliard kroner i tekstiltoll til staten.

    • Det er skuffende at regjeringen ikke gir norsk kleshandel like vilkår med sine utenlandske konkurrenter. Vi trenger rettferdige konkurransevilkår. I dag må norske klesbutikker betale tekstiltoll, mens utenlandske nettbutikker slipper, dermed får de norske aktørene mindre marginer eller høyere priser ut til kundene, sier Horneland Kristensen og fortsetter.
    • Vi ber om at regjeringen fjerner tekstiltollen. Dersom det ikke lar seg gjøre å fjerne hele tekstiltollen i statsbudsjettet for 2021, må regjeringen fjerne utenlandske nettbutikkers tollfritak. Dette bør skje så raskt som mulig av hensyn til norske bedrifter og arbeidsplasser. 
  • : Bortfall av grensehandel gir arbeidsplasser og milliardinntekter til Norge

    Fra midten av mars har grensehandelen nær opphørt på grunn av stengte grenser. Beregninger fra Menon Economics viser at et varig bortfall av grensehandel vil bety minst 12 mrd. kroner i økt omsetning for norske dagligvarebutikker og Vinmonopolet. Dette betyr 8 200 nye norske arbeidsplasser, og mer enn 3,7 milliarder kroner i økte inntekter til stat og kommuner i Norge.

    Spredningen av koronaviruset har ført til omfattende innreiserestriksjoner. Nordmenns mulighet for å grensehandle har i praksis falt bort. Samtidig har omsetningen i norske dagligvarebutikker og vinmonopolutsalg økt betydelig. Økningen er særlig stor i områder nærme svenskegrensen, og spesielt for typiske grense-handelsvarer.

    -         Stengte grenser viser oss i klartekst hvor mye Norge vanligvis taper på grensehandelen. Norsk økonomi er i en dyp og alvorlig krise. Vi har et akutt behov for å stimulere økonomien, og skape arbeidsplasser. Timingen har aldri vært mer riktig og viktig enn nå. Bremsing av grensehandelen er åpenbart den rette knappen å trykke på, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.

    Den samlede omsetningen i norsk varehandel er betydelig høyere enn den som skjer i dagligvarehandelen og på Vinmonopolet. De samlede virkningene av bortfall av grensehandel er med andre ord langt større. Særavgifter knyttet til eksempelvis alkohol tobakk og sukkervarer er heller ikke medregnet, og vil komme i tillegg.

    Beregningene av bortfall av arbeidsplasser og verdiskaping er gjort på et konservativt grunnlag, og det reelle bildet er trolig langt høyere. Først og fremst tar analysen ikke hensyn til arbeidsplasser og verdiskaping i andre handelsbransjer enn dagligvarehandelen og på Vinmonopolet. Videre fanger den kun differansen i grensehandel mellom grensehandelsområdene og resten av Norge. Grensehandel skjer også i andre deler av landet, men dette er utelatt av analysen.

    Videre har det vært perioder med åpne grenser i perioden, i tillegg til at enkelte har valgt å grensehandle på tross av karantenekrav. Denne grensehandelen er også utelatt i analysen.

    Til sist fanger analysen ikke opp lagereffekten, siden mange som grensehandler hamstrer mer enn de trenger når de grensehandler. Dette illustrerer at kunnskapsnivået om grensehandelens faktiske størrelse er for svak.

    -  Regjeringen må innse at lavere avgifter på typiske grensehandelsvarer ikke er en utgiftspost, men snarere en inntektskilde når flommen av arbeidsplasser og verdiskaping snur tilbake til Norge. Samtidig er de på overtid med å levere et bedre kunnskapsnivå om hva nordmenn grensehandler, og hvordan det påvirker næringsliv, inntjening til staten og folkehelse. Vi forventer klare gjennomslag i det kommende statsbudsjettet, avslutter Andersen.


    Kilder:
    Menon publikasjon 89/2020: Effektene av stans i grensehandel med dagligvarer under koronakrisen. Beregningen er basert på faktiske omsetningstall i dagligvarebutikkene og Vinmonopolet, våren og sommeren 2020..

  • : Høy grensehandel siste 12 måneder på tross av stengte grenser

    Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn grensehandlet for 9,7 milliarder kroner i 12-måneders perioden fra 3. kvartal 2019 til og med 2. kvartal 2020. På tross av at grensene stengte i midten av mars og nærmest har vært hermetisk lukket siden, var grensehandelen likevel på et nær tosifret milliardbeløp de siste 12 månedene. De siste månedenes begrensninger på dagreiser over svenskegrensen gjør at grensehandelen er tilbake på nivået fra 2010. Samtidig forteller norske butikker om rekordomsetning, og en rekke nye arbeidsplasser.

     - Stengte grenser viser oss i klartekst hvor mye Norge vanligvis taper på grensehandelen.  Vi kan ikke fortsette å sende arbeidsplasser og verdiskaping over grensen. Vi krever handling i kommende statsbudsjetter, og tar for gitt at grensehandel og norsk avgiftsnivå på grensehandelsutsatte varer står høyt på agendaen hos politikerne som starter forhandlinger om budsjettforliket i dag, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.

    En pilotundersøkelse som SSB gjorde for september 2019, viser at grensehandelen trolig er langt høyere enn tidligere anslått. Pilotundersøkelsen viste at nordmenn grensehandlet for 2 milliarder kroner i september 2019.  Undersøkelsen viste også at halve grensehandelskurven består av varer som er tungt avgiftsbelagte i Norge.

     - Både tall fra svensk handel, og SSBs pilotundersøkelse viser at grensehandelen er langt høyere enn vi tidligere har trodd basert på den tradisjonelle målingen av grensehandelen. Selv når man legger SSBs konservative anslag til grunn og tar utgangspunkt i at grensehandelen nå i lengre tid med Korona-stengte grenser har vært svært begrenset, er den fortsatt like høy som for 10 år siden. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette, sier Andersen.

    Kunnskapsnivået om grensehandelens faktiske størrelse er for svak. Videre er det lite kunnskap om hva nordmenn faktisk handler i utlandet, og hvordan dette påvirker folkehelsemålene.

    - Regjeringen lovet allerede i 2018 gjennom Stortingsmeldingen «Handelsnæringen – når kunden alltid har nett»  å forbedre kunnskapsnivået om grensehandelen. To år etter er et årlig grensehandelsbarometer fremdeles ikke på plass. I tillegg savner vi kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker kostholdsutviklingen i Norge. I dag inkluderer statistikken over kostholdsutviklingen kun varer kjøpt i Norge. Tiden er overmoden for å få kunnskapen på plass, og grensehandelen under kontroll. Det vil både næringslivet, staten og folkehelsen tjene på, avslutter Andersen.

  • : Forventer handelsboom i Nord-Norge

    En ny rapport viser at handelen i norske butikker kan øke med nesten 7 milliarder kroner sommeren 2020, på grunn av koronarestriksjonene. Det tilsvarer sommerhandel for om lag 108 milliarder kroner. I 2019 utgjorde sommerhandelen hele 18,3 prosent av årets butikkomsetning i Nord-Norge. Det er nest høyest i landet, kun slått av Sørlandet.

    Rapporten som er utført av Kvarud Analyse, på oppdrag fra Virke, forventer at veksten i sommerhandelen i nord blir spesielt stor i år.

    − Nord-Norge er en fantastisk feriedestinasjon. I år skal mange nordmenn feriere i eget land. Da forventer vi at veksten ved de store reisedestinasjonene vil ta seg kraftig opp. Det er gode nyheter for handelsstanden i Nord-Norge, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør i Virke handel.

    Moskenes på topp

    Moskenes kommune i Nordland var den kommunen i hele landet hvor sommerhandelen utgjorde størst andel av årsomsetningen i 2019. Her dro butikkene inn hele 33,3 prosent av årsomsetningen igjennom sommermånedene.

    − Kommuner som Moskenes, som allerede har en god inntjening som følge av sommerhandelen kan troligvis glede seg over enda bedre tall sommeren 2020, sier Jachwitz Andersen.

    Men også for nærbutikkene utenfor de store feriedestinasjonene er det grunn til optimisme.

    − Vi forventer at mange også velger hjemmesommer i år. Det er positivt for den lokale kjøpmannen, sier Jachwitz Andersen.

    Grensehandel har skylden

    Selv om Virke gleder seg over prognosene for sommerhandelen, er det med en viss bismak.

    − Grunnen til at vi forventer en så høy vekst er at grensehandelen vil bli lavere i år enn på lenge. Det er et resultat av koronastengte grenser, og frykt for smitte. Det viser hvor mye verdiskaping som forsvinner ut av landet på grunn av grensehandelen, avslutter Jachwitz Andersen.

    Statistisk sentralbyrås tall for september 2019 viser at nordlendingene la igjen over 196 millioner kroner på grensehandel.

    SOMMERHANDEL (juli-august) 2019

    FYLKE

    Millioner kroner ekskl. mva.

    Andel av årsomsetning

    Rangering

    ØSTFOLD

    4 267

    17,8

    9

    AKERSHUS

    9 609

    16,6

    17

    OSLO

    9 768

    16,2

    18

    HEDMARK

    3 163

    17,8

    10

    OPPLAND

    3 455

    18,9

    5

    BUSKERUD

    4 554

    17,4

    14

    VESTFOLD

    4 107

    18,7

    6

    TELEMARK

    3 003

    18,7

    7

    AUST-AGDER

    2 258

    20,4

    1

    VEST-AGDER

    3 183

    19,0

    3

    ROGALAND

    6 844

    16,7

    16

    HORDALAND

    8 104

    17,3

    15

    SOGN OG FJORDANE

    1 887

    19,3

    2

    MØRE OG ROMSDAL

    4 208

    17,7

    12

    TRØNDELAG

    7 534

    17,8

    11

    NORDLAND

    4 430

    18,9

    4

    TROMS

    2 870

    17,5

    13

    FINNMARK

    1 297

    18,3

    8

    NORGE

    84 539

    17,6

    Østlandet

    41 925

    17,3

    Sørlandet

    5 440

    19,6

    Vestlandet

    21 043

    17,3

    Trøndelag

    7 534

    17,8

    Nord-Norge

    8 597

    18,3

    Kilde: Statistisk sentralbyrå/Kvarud Analyse

    SOMMERHANDEL (juli-august) 2019

    KOMMUNE

    FYLKE

    Andel av årsomsetning

    MOSKENES

    NORDLAND

    33,3

    AURLAND

    SOGN OG FJORDANE

    32,5

    FLAKSTAD

    NORDLAND

    30,4

    EIDFJORD

    HORDALAND

    29,1

    HVALER

    ØSTFOLD

    28,4

    DØNNA

    NORDLAND

    27,7

    LOM

    OPPLAND

    27,5

    NAMSSKOGAN

    TRØNDELAG

    26,8

    KRAGERØ

    TELEMARK

    26,5

    FINNØY

    ROGALAND

    26,4

    ENGERDAL

    HEDMARK

    26,4

    ULLENSVANG

    HORDALAND

    26,1

    HAMARØY

    NORDLAND

    26,1

    VEGA

    NORDLAND

    25,9

    RISØR

    AUST-AGDER

    25,7

    STRANDA

    MØRE OG ROMSDAL

    25,3

    ROAN

    TRØNDELAG

    25,2

    NISSEDAL

    TELEMARK

    25,2

    GILDESKÅL

    NORDLAND

    25,0

    TORSKEN

    TROMS

    24,7

    JONDAL

    HORDALAND

    24,7

    LEKA

    TRØNDELAG

    24,6

    HERØY

    NORDLAND

    24,5

    DOVRE

    OPPLAND

    24,5

    TYSNES

    HORDALAND

    24,3

    Kilde: Statistisk sentralbyrå/Kvarud Analyse

  • : Redusert avgift på mineralvann

    Avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres tilbake til 2017-nivå med virkning fra 1. juli i år. 

    Mineralvann har etter avgiftsøkningen fra januar 2018 vært en viktig årsak til den store økningen i grensehandelen 2018-2020. Brus utgjør en stor del av handlekurven og fungerer dessuten som lokkevare og trekker opp den totale grensehandelen.

  • : Høy grensehandel tross reiserestriksjoner

    Grensen mellom Norge og Sverige har vært stengt siden 16. mars. Etter at Norge stengte grensene og innførte karantene for utenlandsreiser har det blitt bråstopp i grensehandelen. SSB understreker at grensehandelstallene er svært usikre, men anslår likevel at nordmenn handlet for 1,7 milliarder i første kvartal 2020.

    − Uten politiske grep og konkrete tiltak, vil grensehandelen komme tilbake med renter så snart grensene åpnes. Det siste vi trenger nå er å fortsatt eksportere arbeidsplasser, verdiskaping, og skatte- og avgiftsinntekter til utlandet, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.

    Ifølge SSB var grensehandelen på svimlende 16 milliarder i 2019Grensehandelen har økt jevnt i mange år, godt hjulpet av at den norske regjeringen har økt avgiftsnivået.  

    − Stengte grenser mot Sverige har gitt norske grensehandelsutsatte virksomheter litt etterlengtet vind i seilene. Vi ser klart økt omsetning særlig i butikkene som ligger tett på svenskegrensen. Samtidig viser tall fra analyseselskapet Nielsen at omsetningen av særlig sjokolade, brus/mineralvann, snus og sigaretter har økt betydelig etter at reiserestriksjonene ble innført, fortsetter Andersen.

    Grensehandel koster Norge dyrt

    Ifølge Nielsen har 50 prosent av alle nordmenn handlet dagligvarer ved den norsk-svenske grensen i løpet av det siste året.

    − Hele landet grensehandler. Det er dyrt for Norge. SSB har i en tidligere undersøkelse vist at halve grensehandelskurven består av avgiftsbelagte varer. Det understreker hvor mye Norge taper på særavgifter alene, påpeker Andersen.

    − Om veksten i grensehandelen fortsetter slik den har gjort de siste årene, vil den doble seg frem til 2030 – fra et allerede svært høyt nivå. Tiden er overmoden for å ta politiske grep som får både handel og verdiskaping tilbake til Norge, avslutter Andersen.

    − Usikkerheten rundt tallene er altfor stor, så det haster å få på plass det etterlengtede grensehandelsbarometeret. Vi må få bedre kunnskap om hva folk kjøper på den andre siden av grensen. Dette ble lovet i stortingsmeldingen om handelen fra 2018 og regjeringen må nå komme på banen slik at dette arbeidet blir prioritert, avslutter Andersen.

  • : Styrket kontroll mot miljøfarlige produkter på nett og i butikk

    Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet vil følge opp Virkes krav om å håndheve produktkravene ved utenlandsk netthandel. 

    Se mer her

  • : Bankene har satt i verk garantiordningen

    Finansnæringen bekrefter til Virke at lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter er operativ. Garantiordningen trådte i kraft 27. mars, etter at ESA godkjente ordningen 26. mars.

    Virke har likevel fått meldinger om at medlemmer ikke har fått lånetilbud med statsgarantien fordi enkelte banker har vært sene med å effektuere ordningen. Dette skal, etter det Virke får opplyst, nå være på plass, det vil si at bedrifter kan få innvilget lån hvor staten garanterer for 90 % av lånebeløpet til bedrifter som kvalifiserer for ordningen. 

    Regjeringen arbeider også på spreng med å utvide ordningen til å omfatte bedrifter med mer enn 250 ansatte, slik Virke har bedt om. Regjeringen varslet fredag 27.3. at utvidelse skal komme på plass de nærmeste dagene. På Finans Norges nettsider finner dere nyttig informasjon om låneordningen, forskriftene, samt forenklet låneavtale med standardisert informasjon.

    Les om lånegarantiordningen på Finans Norges nettside.

  • : Virke ber om kompensasjonstiltak etter dansk modell

    Virke foreslår at regjeringen innfører en generell kompensasjonsordning rettet mot virksomheter som har måttet stenge enten som følge av pålegg fra myndighetene, eller som følge av at myndighetene har bedt publikum om å holde seg borte.  Kompensasjonsløsningen må dekke virksomhetens faste kostnader; husleie mm. Virke jobber overfor regjeringen og i samarbeid med andre aktører for å få til en bredest mulig oppslutning om en modell om bygger på Danmarks løsning av 19. mars 2020.

    Les mer om Virkes kompensasjonstiltak

  • : Virkes tiltak

    Virke har gitt regjeringen og Stortinget en rekke tiltak for å bekjempe likviditetskrisen som følge av koronaviruset.

    Her er en oversikt over tiltakene og status.