Hvordan håndtere situasjoner som oppstår knyttet til koronaviruset?

Nasjonalt kan det nå ikke være flere enn 5 deltakere delta på private sammenkomster på offentlig sted, eller i leide lokaler.

Under visse særlige arrangementer tillates det 10 deltakere og dersom stolene er fastskrudde kan man være 200.Man har fått en særregel for begravelser og bisettelser hvor man innendørs kan være 50 deltakere, likevel 200 personer dersom alle fremmøtte sitter i fastmonterte seter

Forskriften er endret en rekke ganger og vil nok endres også fremover. I tillegg er det en rekke lokale særregler som gjør dette uoversiktelig, men nasjonalt gjelder da dette i perioden fremover, foreløpig til 18, januar 2021.

Sammenkomster og arrangementer

• Grense på inntil 5 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler.
• På andre typer arrangementer kan man være flere. Grensen er da inntil 10 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter.

Lokalt er det nå et helt mylder av ulike særregler. En rekke kommuner forbyr arrangementer helt og dette er heller ikke anbefalt nasjonalt de neste to ukene. Vi vil minne om at man enkelt kan finne sin kommunes lokale forskrifter samlet på lovdata. Som medlem kan du alltid ringe rådgivningstelefonen og få hjelp til å forstå disse om dette er krevende.

• Nasjonal full skjenkestopp frem til 18. januar 2021

Serveringssteder som har skjenkebevilling skal registrere kontaktopplysninger til de gjestene som samtykker til det og beholde disse opplysningene i 2 uker, ikke 10 dager som tidligere. Det er tilstrekkelig å registrere opplysningene til én person i hver gruppe.

Serveringsstedet skal likevel oppfordre til at flest mulig oppgir kontaktopplysninger. Med kontaktopplysninger menes informasjon som gjør det mulig å komme i kontakt med gjesten, for eksempel telefonnummer. Serveringsstedet skal også registrere dato og tidspunkt for besøket, og om mulig plassering i lokalet.

• Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler.
• På andre typer arrangementer kan man være flere. Grensen er da inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Endringen iverksettes midnatt, natt til mandag 9. november.

Lokalt er det nå et helt mylder av ulike særregler. Oslo går lengst og forbyr arrangementer helt. Vi vil minne om at du enkelt kan finne din kommunes lokale forskrifter samlet på lovdata.

Som medlem kan du alltid ringe rådgivningstelefonen og få hjelp til å forstå disse om dette er krevende

Covid-19-forskriften § 4 definerer tre typer karantene, innreisekarantene, smittekarantene og ventekarantene.

1. Innreisekarantene
   Alle som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt skal i karantene i 10 døgn.
   
   For å komme inn i landet må alle legge frem en negativ covid-19-test, tatt mindre enn 24 timer før ankomst. Regjeringen har i tillegg innført obligatorisk testing på de åpne grenseovergangsstedene i Norge. Karantenetiden må avvikles på karantenehotell slik at myndighetene har kontroll på mulig smittesituasjon, men det finnes her en rekke unntak.
   
   Her finner du viktig informasjon om innreiserestriksjoner og karanteneregler ved innreise til Norge:
   - Innreise til Norge og koronavirus – spørsmål og svar
   - Om innreise til Norge
   - Innreisekarantene ved ankomst til Norge fra røde og gule land/områder
   - Informasjon om karantenehotell
   
   
2. Smittekarantene
   Alle som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomer på smitte, eller fra prøvetidspunktet dersom personen som testet positivt ikke utvikler symptomer. Karanteneplikten gjelder i 10 døgn etter nærkontakten.
   
   
3. Ventekarantene
   Personer som deler bolig med et husstandsmedlem som er i smittekarantene. Ventekarantene opphører når husstandsmedlemmet i smittekarantene har testet negativt på covid-19-testen første gang, eller senest når dennes karantenetid er over. Ventekarantene opphører også dersom personen i ventekarantene tester negativt på PCR-test tatt tidligst tre døgn etter husstandsmedlemmets siste nærkontakt med en bekreftet smittet person.
   
   Ventekarantene gjelder ikke for personer som er vaksinert for covid-19, eller dersom husstandsmedlemmet i smittekarantene er vaksinert for covid-19. Personer regnes som vaksinert 3 uker etter første dose er satt. Unntaket gjelder i 6 måneder etter at personen ble vaksinert.

Karanteneplikt ved smittekarantene og ventekarantene gjelder ikke for personer som ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19. Det kreves dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste.

Innreisekarantene og smittekarantene kan forkortes dersom personen dokumenterer negativt testresultat i karantenetiden ved PCR-test som tidligst er tatt 7 døgn etter ankomst eller syv døgn etter nærkontakt.

Reglene endres raskt, og vi anbefaler derfor å lese de til enhver tid gjeldende karanteregler på myndighetenes nettsider:

• Helsenorge.no/Karantene og isolasjon ved koronavirus
• Helsedirektoratets veiviser for karanteneregler

Andre språk: Nettsidene ovenfor har lagt ut informasjon på engelsk. Folkehelseinstituttet har lagt informasjon om hjemmekarantene og isolasjon på ulike språk. Dokumentene finner du her.

Forkortet karantene ved testing, forskriftens § 4c

Innreisekarantene og smittekarantene forkortes dersom personen dokumenterer negativt testresultat i karantenetiden ved PCR-test som tidligst er tatt syv døgn etter ankomst eller syv døgn etter nærkontakten.

Merk at muligheten til å forkorte karantene ved testing ikke er en rettighet for den enkelte og er avhengig av at oppholdskommunen/private har kapasitet til å gjennomføre testene, eller at dere som arbeidsgiver står for testene. Dersom test ikke tas, må personen være i innreisekarantene i 10 døgn.

Personer i innreisekarantene som ikke oppholder seg på karantenehotell, jf. forskriftens § 5 andre ledd, skal teste seg døgn syv med PCR-test etter ankomst. Kommunen eller testsenter skal kontaktes for å få gjennomført slik testing.

Importsmitte er et betydelig problem og en av hovedårsakene til økt smitte i Norge. Innreisereglene i forskriften innskjerpes, parallelt med at også forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen innskjerpes betydelig. Myndighetene har også innført en plikt til å registrere seg ved innreise til landet, forskriftens § 5b.

Arbeidstakere fra Sverige og Finland som pendler, forskriftens § 6b:
Det er etablert egne særregler for dagpendlere fra Sverige og Finland.  Tidligere kunne også ukependlere unntas, men bortsett fra for helsepersonell som ukependler gjelder dette for tiden kun dagpendlere.

Innreiseforskriften § 2 bokstav g fastsetter at dagpendlerne fra Sverige og Finland ved innreise må fremvise negativ covid-19-test tatt i løpet av de siste syv døgnene. Testen må være tatt i Norge, Sverige eller Finland, og må være tatt før grensepasseringen. De må i grensekontrollen dokumentere bosted i Sverige eller Finland, og det kreves attest fra norsk arbeidsgiver som bekrefter at vedkommende er dagpendler, inkludert informasjon om arbeidssted, arbeidstid og at avstand til hjemmet ikke er til hinder for dagpendling. Den enkelte arbeidstaker må også registrere seg i innreiseregistreringssystemet i forkant av hver innreise.

Pendlere fra Sverige og Finland som ikke er omfattet er innreiseforbundet og som mer enn én gang i løpet av en periode på 15 dager ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag. Dette gjelder ikke for helsepersonell dersom de samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

Arbeidstaker vil kunne arbeide som normalt, men det er viktig at man så langt som mulig forsøker å holde avstand og tilrettelegge for minst mulig sosial kontakt med kolleger og kunder.

På fritiden vil de måtte ha karantene, både når de er i Norge og hjemme i Sverige eller Finland.

Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for bruk av unntaket, organiseringen og finansiering av testingen, men kommunen er pålagt å skulle bistå med slik testing. Merk at bruken av unntaket er arbeidsgivers ansvar, den ansatte kan ikke selv velge å benytte seg av dette unntaket om arbeidsgiver ikke ønsker dette eller har grunn til å tro at man ikke etterlever bestemmelsen om fritidskarantene.

Personell i kritiske samfunnsfunksjoner, forskriftens § 6e
Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, og som har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst til Norge, er unntatt fra karantene i arbeidstiden.

Unntaket kan likevel kun benyttes i tilfeller hvor det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten og det ikke er mulighet til å bruke andre unntak i covid-19-forskriften § 6a til § 6i før personen går i arbeid. I akutte situasjoner hvor det ikke er tid til å vente på PCR-svar, kan personen gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres.

Kravet om PCR tidligst tre døgn etter ankomst gjelder likevel ikke for utenlandsk helsepersonell som er fullvaksinert mot SARS-CoV-2, jobber for spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten i Norge og har testet negativt for SARS-CoV-2 med PCR eller antigen hurtigtest ved ankomst til Norge. Arbeids- og oppdragsgiver plikter å innhente og vurdere dokumentasjon på vaksinasjonen.

Arbeids- eller oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås.

Unntak fra smittekarantene og ventekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.

Se liste over kritiske samfunnsfunksjoner her

Denne listen kan fungere som utgangspunkt for unntak fra innreisekarantene etter covid-19-forskriften. Det må imidlertid gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle. I tillegg til at den virksomheten personellet arbeider for skal være en samfunnskritisk funksjon eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, skal personellets arbeid være strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift. Det er altså en to-trinnsvurdering som må gjøres.

Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt.

Mer informasjon om hvilke regler som gjelder for sykepenger under koronapandemien finner du under punktet Sykefravær.

Arbeidstaker har ikke rett på lønn, men vil kunne ha rett på sykepenger.

Den pålagte koronatestingen vil kunne medføre forsinket oppstart på arbeid for nyansatte arbeidstakere. Skal arbeidsgiver betale lønn også frem til testresultatet foreligger?

Utgangspunktet er ytelse mot ytelse; arbeidsgiver har først lønnsplikt når arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon. I noen tilfeller der den utenlandske arbeideren kommer ekstra uheldig ut vil det kunne være riktig for eksempel å tilby halv lønn. Det vil ifølge myndighetene kunne påregnes inntil 48 timer fra testen utføres til resultatet foreligger.

Virke anbefaler at arbeidsgiver går i dialog med arbeidstakerne for å finne gode løsninger. Grunnet nytt krav fra myndighetene om koronatesting, vil det kunne være vanskelig å oppfylle allerede inngåtte arbeidsavtaler. Kanskje den utenlandske arbeideren kan komme til Norge et par dager før planlagt jobbstart. Dette vil også kunne medføre merkostnader; som ombooking av flybilletter og økte kostnader til opphold. Det bør avklares på forhånd hvem som skal dekke dette. Blir partene ikke enige kan arbeidsgiver vurdere om det er grunnlag for å heve arbeidsavtalen hvis den ansatte ikke har tiltrådt ennå.

Flere av våre virksomheter går ut med informasjon til sine ansatte med en oppfordring om at feriereiser til utsatte området, utsettes. Dersom arbeidstaker likevel velger å gjennomføre reisen, stiller flere arbeidsgiver spørsmål ved om de fortsatt er pliktig å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden som inntrer når sykmelding leveres for karantenetiden ved hjemkomst.

Arbeidstaker som reiser til land det er frarådet å reise til, får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge. Vedkommende vil videre kunne nektes sykepenger for karanteneperioden. Dette følger av følgende forskrift.

Virkes anbefaling er at dersom arbeidstaker fremlegger sykmelding fra lege, kan arbeidsgiver benytte seg av adgangen til å bestride sykmeldingen og holde tilbake sykepenger. Dette gjøres skriftlig i form av brev til NAV og arbeidstaker. Som årsak for bestridelsen oppgis at arbeidstaker ikke har forholdt seg til gjeldende reiseråd fra myndighetene og etter § 3-1 (2) i midlertidig forskrift derfor ikke har rett på sykepenger.

Som en del av det pågående koronautbruddet må det foretas en vurdering av risikoen for mulig smittefare i virksomheten, og hvordan det vil påvirke dere. Dette har sider til bemanning og sysselsetting, drift, kunder mv. Hvordan kan ulike koronasituasjoner påvirke dere, og hvilke tiltak er da naturlig å iverksette. Dette kan være situasjoner som at en ansatt settes i karantene muligens har smittet flere, ordremangel grunnet sviktende etterspørsel, hele virksomheten settes i karantene, hvordan kunder og gjester håndteres ved besøk i virksomheten mv. Vurderingene må gjøres konkret og både hva som vurderes som en risiko og naturlige tiltak vil variere fra virksomhet til virksomhet.

Vi anbefaler også Arbeidstilsynets sider om tiltak i arbeidslivet.

Myndighetene har sammen med partene i arbeidslivet, herunder Virke, utviklet veiledere for noen typer virksomheter:

Helsevirksomheter med én til én kontakt  (for eksempel optikere, psykologer og fysioterapauter)

Smittvernveiledere for barnehage og skoler 

Smittvernveiledere for virksomheter som driver én til én kontakt (for eksempel frisører,  hudpleiere og tatovører)

Virke har videre utviklet en rekke smittevernveiledere for våre medlemmer som kan lastes ned.

1.  Ved mistanke om at noen som oppholder seg i deres lokaler har symptomer på luftveisinfeksjon som hoste, forkjølelse, generelt dårlig form, så har alle ansatte ved virksomheten ansvar for å si fra og be vedkommende om å gå hjem umiddelbart. Verken ansatte, kunder eller andre besøkende skal oppholde seg der med mindre de er helt symptomfrie.
   
   
2. Ved positiv smitteprøve, påhviler det overordnede ansvaret for smittesporing smittevernoverlegen i kommunen. Det er også denne som har det formelle ansvaret for å varsle deg og din virksomhet, hvis noen har fått påvist en positiv smitteprøve blant dine ansatte eller blant kunder/brukere/besøkende. Det er derfor viktig at dere samarbeider godt med denne og tar kontakt med vedkommende direkte hvis dere har spørsmål.
   
   Ved smittetilfeller, er det videre viktig at dere raskt tar grep. Alle som har hatt nærkontakt med en smittet må i karantene.
   
   Med nærkontakt her menes;
   •   Innendørs: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene med en person som er bekreftet syk med covid-19.
    • Ute: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
    •   Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsning) en som er bekreftet syk med covid-19 (gjelder ikke dersom anbefalt beskyttelsesutstyr er brukt).
   
   Alle ansatte som har vært i samme område som den syke og ikke kan være trygg på at de har overholdt minst 2 meters avstand til den smittede, må sendes hjem og settes i karantene til testresultat foreligger. Det samme gjelder kunder/brukere/besøkende med slik nærkontakt med den syke.
   
   
3. Når dere blir varslet av smittevernoverlegen eller smittevakten i kommunen, eller dere blir varslet av den ansatte/kunden/brukere eller den besøkende selv, må dere foreta en kartlegging av den sykes opphold i din virksomhet den aktuelle dagen. Dere må også varsle de som kan sies å være nærkontakter pga avstandskravene om det inntrufne og om karantenereglene. Det er kun de som kan sies å være definert som nærkontakter som skal i karantene.
   
   Det er videre svært viktig at dere får så nøyaktig informasjon som mulig fra smittevernoverlegen eller den syke selv, om den sykes tilstedeværelse i din virksomhet de siste 4-5 dagene før vedkommende ble syk:
    •   Hvem har den syke vært i kontakt med i din virksomhet
    •   Hvor har den syke oppholdt seg i din virksomhet
   
   
4. Dere må foreta full nedvask av området samt fellesareal etc. som den smittede har oppholdt seg i. Når dette er gjort, kan virksomheten din igjen drives som normalt.
   
   
5. Ved påvist smitte skal alle som defineres som nærkontakter i karantene i 10 dager. Man må følge med på symptombildet og be om en test om man opplever symptomer. Er det vanskelig å bli testet, kontakt smittevernoverlegen i kommunen – alle norske kommuner skal nå full testkapasitet igjen.

Inkubasjonstiden er tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptom. Ifølge WHO er inkubasjonstiden anslått til 5-6 dager, men kan variere fra 0 til 14 dager. Dagens kunnskap tyder på at smitten i størst grad skjer fra syke personer med symptom, samt rett før symptomene bryter ut (1-2 døgn). Noen personer kan være smittet av SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom, men likevel føre smitten videre til andre. Derfor er karantenen satt til 10 dager.  

Smittevernoverlegen i kommunen skal sikre at nærkontakter får informasjon om hvordan de skal forholde seg, og at de har sikker tilgang til kontakt med lege/legevakt hvis de blir syke. Smittevernoverlegen i kommunen vurderer hvilke personer som trenger oppfølging av kommunen i karanteneperioden, hvordan dette skal gjennomføres, og om annet helsepersonell eller hjemmetjenesten skal bistå i oppfølgingen.

Friske nærkontakter skal ha hjemmekarantene. Karantenen oppheves ikke før det har gått 10 dager.

• Hjemmekarantene og hjemmeisolering i forbindelse med covid-19
• Råd til personer som er i hjemmekarantene

Stenging av din virksomhet skal normalt ikke være nødvendig om det oppstår enkelttilfeller og man vet at den aktuelle smittevernveilederen for din virksomhet er fulgt. Veilederne er laget i samarbeid med helsemyndighetene nettopp for å sikre forsvarlig drift, og slik at oppstått smitte andre steder ikke spres.

Vi anbefaler en god dialog med smittevernoverlegen i din kommune om dette, og at man til enhver tid sikrer at ansatte, kunder/brukere og besøkende følger rådene tett.

Symptomene på sykdommen er normalt som ved andre luftveisinfeksjoner: feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller generell sykdomsfølelse. Mindre vanlige symptomer er verk og smerter i kroppen, diaré, øyekatarr og hodepine.

1. Er du hjemme, så bli der og ta umiddelbar kontakt med leder/HR.
2. Utvikler du symptomer på Covid-19 mens du er på jobb, må du holde avstand til andre og dra snarest mulig hjem. Hjemreise bør ikke være med kollektivtransport. Kontakt leder/HR for å informere de umiddelbart.
3. Ta kontakt med lege på telefon for testing. Ring fastlegen din eller legevakt på telefon 116 117. Er det vanskelig å bli testet, kontakt leder/HR som kanskje kan gi råd og hjelp.

Kan du ha vært i nærkontakt (nærmere enn 2 meter i mer enn 15 minutter), både på jobb og privat, med en som er smittet, skal du også i karantene inntil dette er avklart. Gi beskjed til leder/HR. Kontakt lege for sykemelding. Utvikler du symptomer se punk 1) og 3).

Har du milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, kontakt lege for koronatest. Om den er negativ, må du likevel være borte fra jobb og sykemeldt inntil du har vært symptomfri i 1 døgn. Gi beskjed til leder og HR.

Tipunktsliste for god krisekommunikasjon:

1. Legg en plan. Kartlegg punktene under. Hvis du ikke har gjort det i forkant, bør du avklare disse punktene så raskt som mulig hvis en smittesituasjon oppstår.
   1. Fordel ansvar på nøkkelmedarbeidere. Hvem har ansvar for nedvask? Hvem har ansvar for å kontakte kunder? Hvem har ansvar for å kontakte leverandører? Hvem har ansvar for kontakt med myndighetene? Vurder om det er andre målgrupper som bør kontaktes og andre avgjørende oppgaver som må gjøres. De ansvarlige er del av en krisestab.
   2. Utpek talsperson(er).
   3. Planlegg faste møtepunkter i krisestaben og legg en plan for hvordan informasjonsflyten skal gå ut fra møtene. I hvilken rekkefølge skal virksomhetens målgrupper informeres? Hvilke kanaler skal brukes?
2. Samarbeid med offentlige etater. Be om hjelp og bistå med informasjon. Jo raskere et utbrudd kommer under kontroll, desto bedre er det for din virksomhet.
3. Tenk framover. Hvis du klarer å ligge i forkant av begivenhetene, vil du også treffe bedre med kommunikasjonen. Tenk gjennom hva det er sannsynlig at vil skje videre og hvilke følger det har for hva du bør si offentlig.
4. Vær åpen. Det verste du kan gjøre er å forsøke å dysse ned eller skjule saken overfor kundene og offentligheten ellers. Kommuniser åpent og ærlig om hva som har skjedd, vis at du tar det på alvor og fortell hvordan saken håndteres. Det bygger tillit.
5. Vær tydelig internt. Sørg for å forsikre ansatte om at smittevern og helse er førsteprioritet, og at de må videreformidle viktig informasjon til ledelsen.
6. Vis vei. Oppmuntre til debatt og sørg for god informasjonsflyt, men når en avgjørelse er tatt må den kommuniseres tydelig. Sørg for at ansatte og andre nøkkelpersoner er informert før noe tas ut eksternt, så langt det er mulig.
7. Vær tilgjengelig. Både internt og eksternt. Gi av kunnskapen og tiden din.
8. Vær konsistent. Sørg for at du gir den samme informasjonen til ulike medier – og til kunder, medlemmer og andre interessenter.
9. Unngå å spekulere. Hvis du ikke vet, si at du skal skaffe mer informasjon og gjør det. Gå heller en ekstra runde for å forsikre deg om at noe er riktig enn å måtte gå tilbake på noe du har sagt.
10. Snakk så folk forstår. Ikke gjør budskapet unødvendig tungt eller la deg friste til å pakke det inn i vanskelig språk. Si det som det er og bruk et enkelt, forståelig språk.

Bergen:
Smittevernkontoret.

• Telefon: 55565880 
• smittevernet@bergen.kommune.no

Oslo:
Oversikt over smittevernkontor fordelt på bydeler.

• Telefon:  21802180

Trondheim
Smittevernkontoret:

• Telefon: 72540880  
• letjenesten.postmottak@trondheim.kommune.no

Kristiansand:
Smittevernkontoret.
Dagfinn Haarr, smittevernoverlege 

• Telefon: 48267701

Stavanger:
Ruth L. Midtgarden, fungerende smittevernoverlege

• Telefon: 93818987
• ruth.midtgarden@​stavanger.kommune.no

Tromsø:
Kommunehelsetjenesten. 
Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege

• Telefon: 41554834
• kathrine.kristoffersen@tromso.kommune.no 

For kommuner i UNNs lokalsykehusområder:

Hilde Isaksen, telefon 776 26396 eller 90014161
Hilde.r.isaksen@unn.no

For kommuner i Finnmarkssykehusets lokalsykehusområder: 

Nina A. Wikan, telefon 78975043 eller 90943435
Nina.Alette.Wikan@Finnmarkssykehuset.no​

​For kommuner i Nordlandssykehusets lokalsykehusområder:

Elisabeth Smihaug, telefon 91835381
Elisabeth.smihaug@nlsh.no

For kommuner i Helgelandssykehusets lokalsykehusområder​:

Synnøve Sætermo, telefon 958 11168
Synnove.Saetermo@Helgelandssykehuset.no

Det vil alltid være en risiko for smitte så lenge pandemien pågår og at det kan oppstå smittetilfeller selv om det er utøvd godt smittevern. Smitteforebyggende tiltak gjøres for å redusere risikoen.

De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er:

1. Syke personer skal holde seg hjemme
2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
3. Holde minst 1 meters avstand og begrens dine sosiale nærkontakter

De tre hovedprinsippene for smittevern, må overholdes både i og utenfor arbeidsstedet. Et godt samarbeid mellom ansatte, kunder og andre som er knyttet til virksomheten, må opprettholdes. Disse 3 prinsippene er kjente og bærende i alle Virkes smittevernveiledere og som også da baserer seg på rådene fra FHI.

Dette med sosial «lockdown» har skapt et skremmebilde, men er noe vi kanskje trenger for å få bukt med den økte smittefaren. Norsk handels- og tjenestenæring er avhengig av at vi holder trykket oppe og økonomien i gang. Det bør derfor være mulig å fortsette normal drift av flest mulig virksomheter, parallelt med at vi tenker nøye igjennom hvem vi inviterer inn i vårt hjem. Regjeringen vil i løpet av de nærmeste dagene vurdere om det skal forskriftsfestes antallbegrensninger og adgangskontroll i norske butikker og kjøpesentre og Virke har tett dialog med myndighetene dersom dette blir en realitet.

Det er mange som stiller spørsmål om de av våre medlemmer som tilbyr mer fritidsrettede tjenester, må holde stengt eller er underlagt særlige regler. Svaret er at ingen virksomheter nå skal være nedstengt nasjonalt, men bildet er svært delt. Der hvor reiselivsnæringen fortsatt er lammet og hotell- og restaurantbransjen har fått særlige restriksjoner med full skjenkestopp som oppleves alarmerende, kan handels- og tjenestenæringen ellers drive nærmest som før, så lenge de følger gjeldende smittevernregler slik det fremgår av de ulike bransjenes smittevernveiledere.

Helsedirektoratet og Mattilsynet har utarbeidet råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene:

• Helsedirektoratets råd her.
• Mattilsynets retningslinjer her.

Nærmere om bruk av hansker:

Folkehelseinstituttet kom 28. mars med brev der rutinemessig bruk av hansker ikke anbefales. Les mer her.

Brosjyrer, plakater og opplæringsmateriell fra Folkehelseinstituttet:

• Oversikt over informasjonsmateriell relatert til koronaviruset
• Last ned plakater som viser hvordan du kan forebygge smitte
• Last ned plakater som viser når du skal bruke munnbind

I enkelte situasjoner der det er umulig å holde 1 meter avstand til andre, anbefales munnbind eller visir som et tilleggstiltak for å hindre smitte fra personer med covid-19 uten symptomer når det er økende smittespredning:

• Når den ansatte sitter i kassa, står i ferskvaredisken eller fyller på varer ellers, skal ikke munnbind brukes da man klarer å holde avstand på minst 1 meter
• Når den ansatte må hjelpe kunder i situasjoner hvor avstandskravet ikke kan etterleves med 1 meter så skal munnbind benyttes
• Når vi skriver munnbind her, mener vi munnbind med dokumentert smittebeskyttende effekt, men visir kan ifølge Oslo-forskriften erstatte munnbind fullt ut.
• MERK:
  Oslo kommune påbyr bruk av munnbind eller visir til ansatte i restaurantbransjen når de ferdes i arealer hvor også kunder ferdes og at dette gjelder i hele åpningstiden.
• Kommunene pålegger nå munnbindbruk blant kunder og gjester der hvor avstandskravene ikke kan overholdes. Det er imidlertid viktig å huske at ikke alle personer kan, av medisinske og andre årsaker, bruke munnbind. Barn under ungdomsskolealder anbefales ikke å bruke munnbind. Barn under to år skal ikke bruke munnbind.
• Smittevernveilederene for 1:1-virksomhet, trening o.a. gjelder fortsatt fullt ut, slik at kunder til hudpleie, tannleger, frisør mm anses tilstrekkelig smittevern og munnbindanbefalingen der ikke er hensiktsmessig

Vi understreker derfor at ved alle grader av smittepress er det viktigste tiltaket å legge til rette for å kunne opprettholde minst 1 meters avstand. Der det ikke er mulig, kan bruk av munnbind redusere risiko for smitte, men vil ikke kunne erstatte avstand som tiltak.

Her kan du se hvordan munnbind brukes korrekt

Lenke direkte til munnbind: https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/hold-avstand.er-ikke-det-mulig-bruk-munnbind12

En rekke kommuner, både små og store har innført påbud om bruk av munnbind på offentlig sted, dersom man ikke kan overholde en meters avstand. Butikker og kjøpesentre er eksplisitt nevnt som eksempler på slike offentlige steder, restaurantbransjen likeså. Avhengig av hvordan smittesituasjonen utvikler seg, kan tilsvarende påbud bli innført i flere kommuner. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert om det til enhver tid gjeldende regelverket i din kommune.

Påbudet om bruk av munnbind gjelder kun i situasjoner der det ikke er mulig å overholde kravet om en meters avstand.

Smitteverntiltakene som allerede er innført i en rekke butikker og virksomheter, som avstandskrav, maksimalt antall kunder inn i butikken samtidig, plexiglass mm, som regel vil være tilstrekkelig. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der munnbind må være tilgjengelig.

Vi understreker at bruk av munnbind på ingen måte er ment å erstatte smitteverntiltak som sørger for å opprettholde avstandskravet på en meter. Vi understreker videre at krav om tilgjengelige håndvaskemuligheter, antibac og tilsvarende, fortsatt gjelder.

Om utsalgsstedet er utformet på en måte som gjør at det er en (1) meters avstand mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, er det ikke krav om at den ansatte må bruke munnbind.

Om utsalgsstedet har plexiglass mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, betyr dette også at det ikke er krav om at den ansatte må bruke munnbind. Vi henstiller til at det enkelte utsalgssted i den grad det er mulig, sørger for avstandskrav eller bruk av plexiglass i kasseområdet.

I situasjoner der dette ikke er gjennomførbart, vil påbudet om bruk av munnbind eller visir gjelde. Eksempler på dette kan være situasjoner der man over tid hjelper kunder i en selvbetjent kasse, og da kun hvis avstandskravet på en meter ikke kan overholdes og arbeidet er av mer langvarig karakter. Vi viser til at visir kan erstatte munnbind i slike situasjoner.

Selv om kunder velger å bruke munnbind, er de ikke fritatt fra å måtte vise ansiktet for å kunne legitimere seg ved kjøp av aldersgrensepålagte varer. Kunder kan og skal fortsatt bes om å fjerne munnbindet for å kunne legitimere seg. Samtidig må den ansatte i slike situasjoner sikre at det da holdes avstand på minst en meter.

I utgangspunktet er det både plagsomt og uhensiktsmessig å arbeide med munnbind over lengre tid. Vi vil derfor ikke anbefale at ansatte bruker munnbind i andre situasjoner enn det beskrevne.

Vi oppfordrer samtidig at arbeidsgiver legger til rette for at personer i risikogrupper/familiemedlemmer i risikogrupper, så langt som mulig må kunne få oppgaver som gjør at de føler seg trygge og eventuelt her vurderer om munnbind her kan bidra til dette.

Der hvor påbudet er forskriftsfestet slik det er i Bergen og Oslo, er det naturlig at nødvendig bruk av smittevernutstyr er arbeidsgivers ansvar. Både å påse at det finnes tilgjengelig utstyr og økonomisk bekoste nødvendig smittevernutstyr.

En rekke små og store kommuner har innført særlig strenge regler, etter anbefalinger fra nasjonale myndigheter. Dette følger av at man i tilfelle av et lokalt utbrudd der det er økt risiko eller konstatert smittespredning i samfunnet utover avgrensede utbrudd, anbefaler kommunene raskt vurderer å innføre lokale smitteverntiltak.

Kommunen er i så fall anmodet om å vurdere innføring av følgende tiltak, i samråd med Folkehelseinstituttet og/eller Helsedirektoratet:

• Økt oppmerksomhet mot å beskytte sårbare grupper; forebyggende tiltak for å unngå smitte inn i helseinstitusjoner og forsterke råd til risikogrupper
• Økt oppmerksomhet mot råd om å ikke gå på jobb/skole med symptomer (hold deg hjemme)
• Oppfordring til økt oppmerksomhet mot avstandsanbefalinger i det offentlige rom, i restaurantbransjen og i kulturlivet
• Oppfordring, til økt bruk eller påbud om hjemmekontor. Arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele/deler av arbeidsuken bør omfattes av tiltaket. Tiltaket bør ikke benyttes dersom tilbud til spesielt utsatte og sårbare grupper svekkes
• Oppfordring om å unngå kollektivtransport hvis mulig
• Oppfordring til å la flest mulig arrangementer foregå utendørs
• Forbud mot mer enn 10 deltagere innendørs
• Skjerpet anbefaling om avstand og antall på private arrangementer (eventuelt redusere til maks 5)
• Anbefaling eller påbud om bruk av munnbind i situasjoner der man utover kortvarig passering ikke kan holde minst en meter avstand, som for eksempel o i kollektivtrafikk i rushtid
• kollektivreiser når mange reiser samme vei til/fra/i regionen
• innendørs på offentlig sted (butikker, kjøpesentre) der man ikke kan opprettholde minst 1 meter avstand
• innendørs på serveringssteder for alle ansatte og gjester i situasjoner der man ikke sitter ved et bord

Hjemmekontor
I Oslo er det tydeliggjort at alle arbeidstakere som ikke må være fysisk på arbeidsplassen, skal jobbe hjemmefra. Det understrekes at alle arbeidsgivere må kunne dokumentere at det er et system for hjemmekontor og det kreves at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha dette så langt som praktisk mulig.

Dette betyr samtidig at det fortsatt er mulig å være fysisk til stede på arbeidsplassen om arbeidets art krever det, gitt at øvrige smitteverntiltak overholdes. Også nasjonalt anbefales nå alle om å legge mest mulig til rette for hjemmekontor noen uker fremover.