Formuesskatt

Virke mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes fordi den tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Her finner du alt du trenger å vite om formuesskatten og Virkes arbeid for å fjerne formuesskatten.

Kort fortalt

  • Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
  • Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.

Virke mener

Virke mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes fordi den tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Å fjerne den vil:

  • Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
  • Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
  • Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
  • Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Hva er formuesskatt og hvorfor bør den fjernes?

Siste oppdateringer

  • : 7. oktober: Statsbudsjettet - Reduksjon i formueskatten

    Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten i formueskatten på arbeidende kapital med 10 prosentpoeng fra 35 til 45 prosent. Dette betyr i praksis at skattegrunnlaget for formueskatten på aksjer og eiendeler går ned og at skatteregningen for bedriftseiere reduseres fra 2021. 

  • : Norskeide bedrifter må få beholde egenkapital

    Med svekket likviditet i 2020 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. 

    Virke og 10 andre næringsorganisasjoner i Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital, og at formuesskatten på arbeidende kapital – verdier knyttet til bedriftene -  reduseres i 2021 og fjernes i løpet av de nærmeste årene.

    De 11 næringsorganisasjonene ba i et brev 18.september om at partiene på Stortinget prioriterer reduksjon i formuesskatt på den arbeidende kapitalen i statsbudsjettet for 2021. Dette for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å investere, sysselsette og omstille seg i en krevende tid.

  • : Glad for reduksjon i formuesskatt på arbeidende kapital og gründertiltak

    Virke er glad for at regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for næringskapital («arbeidende kapital») i formuesskatten med 10 prosent, fra 25 til 35 prosent. Det vil styrke privat norsk eierskap og næringslivets mulighet til å investere i nye arbeidsplasser.

    Primært mener Virke at formuesskatten på arbeidende kapital burde fjernes i sin helhet, i hvert fall for 2020 og 2021. En særnorsk skatt på norsk eierskap er ikke riktig medisin for å få fart på økonomien. 

    Regjeringen foreslår også å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 prosent for den delen av beregnet markedsverdi som overstiger 15 millioner kroner fra 2021. Fradragsordningen for investeringer i gründerbedrifter/oppstartsselskaper utvides til å gjelde ansatte, i første omgang i to år, og beløpsgrensene økes fra 500 000 kroner til 1 millioner kroner per skattyter og fra 1,5 milloner kroner til 5 millioner kroner per selskap. Den maksimale skattefrie fordelen man kan få hvis man kjøper aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet, det vil si den bedriften man er ansatt i, økes fra 3 000 kroner til 5 000 kroner. 

Ofte stilte spørsmål om formuesskatt

  • Hvor mye penger utgjør formuesskatten?

    Formueskatt på arbeidende kapital utgjør 7,5 milliarder kroner. Formueskatten utgjør totalt 15 milliarder i inntekter til staten (proveny 2017). Formueskatt på arbeidende kapital utgjør omtrent det samme i 2017 som i 2013, til tross for at satsen i denne perioden er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent og at bunnfradraget er økt.

  • Hvor mange personer betaler formuesskatt?

    260 000 personer betaler formueskatt på investeringer i næringsvirksomhet, og de aller fleste gjør det på mindre investeringer i næringslivet. 90 % av disse har under 10 mill kr i netto likningsformue i 2016. 99 prosent har under 50 mill. kr.

  • Hvem rammes hardest av formuesskatten?

    Formueskatten rammer gründerbedrifter spesielt fordi skatten betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger.

    Den rammer også små og mellomstore bedrifter kan ikke regne med såkalt "perfekt kapitalflyt" - tilgjengelig kapital i Norge og internasjonalt. Undersøkelser viser at utenlandsk kapital så og si aldri tilflyter emisjoner under 200 millioner kroner. SMBer må derfor hente pengene til formuesskatten lokalt.

  • Er formuesskatten kun i Norge?

    Ja. Ingen andre vestlige land beskatter den arbeidende kapitalen slik vi gjør i Norge. OECD har påpekt hvilke uheldige virkninger slik beskatning har på verdiskaping og økonomiens omstillingsevne.

  • Hvem jobber for å avskaffe formuesskatten?

    Alliansen for privat eierskap ble etablert av Virke, NHO, Rederiforbundet og Norges Bondelag i 2008 med formål å fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Alliansen består nå av 11 organisasjoner i næringslivet, og har utarbeidet en modell der arbeidende kapital, definert som driftsmidler, næringseiendom og finanskapital, skilles fra annen formue.

    Alliansens modell er bl.a bygget på den svenske modellen med fritak for arbeidende kapital (fra 1991). Alliansen har laget to mulige definisjoner av finanskapital, en som inkluderer bankinnskudd (alle) og en som ikke gjør det. Virke og Alliansen har ingen formening om hvordan formueskatten på private formuesobjekter innrettes. Det er stor fleksibilitet i hvordan en slik modell kan innrettes, basert på ulike kombinasjoner av bunnfradrag, verdsettelse, nivå på skattesats og om formueskatten gjøres progressiv.

Kontaktperson