Energieffektivisering av bygg - den raskeste måten å få tilgang på nok fornybar energi

Energieffektivisering

Vi etterlyser tydelige mål og nok penger til kraftfulle tiltak for å sikre kraftbalansen i årene som kommer. Energieffektivisering av bygg er den raskeste og minst konfliktfylte kilden til fornybar energi. For å realisere målet om 10TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 må regjeringen gjøre mer for å fjerne hindrene for energieffektivisering.

Skal målene om reduksjon i energibruk nås, må tiltak i alle sektorer gi insentiver til energisparing. Virkemidler for energieffektivisering slik de er i dag treffer i liten grad leietagere i næringsbygg, ei heller frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser som eier bygg. 

Nye virkemidler for økt energieffektivitet i næringsbygg, som investeringsstøtte til gjennomføring av energitiltak, må gi insentiver til og belønne samarbeid mellom byggets eier og dets leietakere. Dette vil føre til energisparing som ellers ikke ville ha skjedd. 

De økte bevilgningene til Enova varslet i handlingsplanen for energieffektivisering og bevilget over statsbudsjettet for 2024 er for lave. Det bør bevilges 1 milliard kroner til Enova for energieffektivisering av bygg gjennom modne og velprøvde energitiltak i husholdninger i 2024 og 1 milliard kroner til energitiltak i yrkesbygg, som nå har egne programmer i Enova. I tillegg må bevilgningene økes og trappes opp i årene fremover. 

Rehabilitering og energieffektivisering av eksisterende boliger i borettslag og sameier gir lavere klimagassutslipp enn å bygge nye boliger. Derfor må borettslag og sameier bli en egen målgruppe i Enova. 

De tiltakene som er dyrest og har lengst levetid, slik som etterisolering av yttervegger og yttertak og skifte av vinduer, får i dag ikke støtte fra Enova. For å få boligeiere til å gjøre energitiltak samtidig med annet nødvendig vedlikehold, må Enovas støtteordning for husholdninger endres fra å ha krav om helhetlig oppgradering til også å gjelde energitiltak som gjøres samtidig med nødvendig vedlikehold, slik som skifte av ytterkledning og yttertak. I tillegg til å redusere energiforbruket i boliger bidrar slike tiltak også til at vi tar bedre vare på og forlenger levetiden til de byggene som allerede er bygget. Det gir mindre avfallsmengder og lavere ressursbruk.

Offentlige anbud innenfor helse- og omsorg må være innrettet slik at de belønner og/eller stimulerer til oppgradering og energieffektivisering av eksisterende bygninger eid av ideelle stiftelser og frivillige organisasjoner. 

Støtten til energitiltak i kommunale bygg er sentralt i regjeringens satsing på energieffektivisering. Regjeringen har foreslått å øke tilskuddsordningen til 300 mill. Virke mener denne bør dobles.  

Mangel på informasjon og kompetanse identifisert som barrierer mot at lønnsomme tiltak for en mer effektiv og fleksibel energibruk i bygg realiseres. Her vil byggevarehandelens ansatte og byggevarekjedens proffkunder – håndverkerne – kunne gjøre en viktig jobb. Enova bør søke samarbeid med bransjeorganisasjonen Virke byggevarehandel for å rulle ut energirådgiverkurs i samarbeid med byggevarehandelen. 

Produksjon og deling av solkraft og annen lokalprodusert energi

Stortinget har instruert regjeringen om å utarbeide en konkret handlingsplan for 8 TWh solenergi innen 2030. Planen skal legges frem våren 2024. 

Olje- og energidepartementet har derfor videre gitt NVE i oppdrag å kartlegge rammevilkårene for lokal energiproduksjon og lagring som skal omfatte både markedsmessige betingelser som energipriser og investeringskostnader, og offentlige virkemidler, herunder reguleringer og støtteordninger på energimyndighetenes og relevante virkemidler på andre sektorområder. 

NVE bes vurdere om det er behov for endringer i eksisterende reguleringer og virkemidler for å fremme en samfunnsmessig rasjonell utbygging av lokal energiproduksjon og -lagring. Positive og negative virkninger av eventuelle forslag skal belyses.